Apple har blitt Big Brother
Apple er i ferd med å bli den overvåkende storebroren de selv advarte mot i sin legendariske reklamefilm fra 1984.
Du husker kanskje Apples legendariske reklamefilm fra 1984, som introduserte Macintosh. Hvis ikke bør du se den under før du leser videre.
Reklamefilmen ble regissert av Ridley Scott (Alien, Gladiator, osv.) og ble kun vist under Superbowl i 1984. Filmen spiller på George Orwells dystopi om et kontrollert og konformt samfunn, styrt og overvåket av en “Big Brother”.
Dette må du godta før du kan bruke iTunes på iPhone.
Apple mente i 1984 at de representerte et alternativ til den overveldende markedsmakten til IBM, og at lanseringen av Macintosh åpnet opp for kreativitet i et samfunn preget av konformitet.
Nå er derimot Apple i ferd med å bli den storebror de selv advarte mot i 1984.
Med siste oppdatering av iTunes, oppdaterte Apple nemlig også selskapets personvernavtale.
Nå må du godkjenne intet mindre enn 103 sider før du kan ta i bruk programmet, og et av vilkårene sier at Apple forbeholder seg retten til å samle inn og dele med andre aktører hvor din mobiltelefon befinner seg til enhver tid.
Lagrer informasjonen
Apple forbeholder seg også retten til å bruke informasjonen de samler inn «for å levere og forbedre våre produkter, tjenester, innhold og reklame».
Informasjonen blir med andre ord lagret, og kan brukes av Apple ved en senere anledning til å personifisere sine tjenester til ditt bruksmønster. Med andre ord, en ekte Big Brother, om enn ikke med like onde heniskter som i George Orwells roman.
Hvorfor har Apple i løpet av 26 år endret så fundamentalt karakter? Eller har de egentlig det?
Utfordrer?
Svaret ligger vel egentlig i deres markedsposisjon. I 1984 var de en utfordrer til det etablerte, mens de i dag med produkter som iPod, iPhone, iPad og Mac er i en langt sterkere posisjon, og på mange måter representerer det etablerte.
Med en sterk posisjon, kan Apple også ta seg friheter. Friheter til å tvinge forbrukerne til å godta vilkår, som på ingen måte sikrer brukernes rettigheter.
Steve Jobs eller Big Brother?
Vi har sett det med Facebook og Google, og vi ser det nå også med Apple. Selskapene utnytter brukernes velvillighet til å dele informasjon om seg selv. Og med en stadig økende grad av integrasjon mellom telefoner med avanserte sanser, og smarte applikasjoner, vil det ikke ta lang tid før Apple sitter på et enormt datagrunnlag, som de både kan bruke og misbruke, alt etter eget ønske.
Vi har nemlig sagt ja til å dele informasjonen med dem. Vi ønsker å la oss overvåke, fordi produktene gir oss mer enn den friheten vi taper.
Datalagringsdirektivet
Vi er heldige som bor i et demokrati, med et relativt sterkt rettsvern for borgere. Men dette ser vi også er på vikende front, spesielt i form av et datalagringsdirektiv som kanskje blir innført i Norge. Både USA og EU har på få år blitt preget av omfattende overvåkning, og prinsippet om at du er uskyldig inntil det motsatte er bevist, har blitt byttet ut med “vi mistenker alle for kriminell virksomhet”.
Som Gunnel Helmers og Cecilie L. B. Rønnevik skriver om datalagringsdirektivet: For flere av dem som uttaler seg kritisk mot datalagring er det store, prinsipielle problemet at opplysninger skal lagres utelukkende for politiets behov. Når lagringen gjelder alle, også det overveldende flertall som ikke er mistenkt for noe som helst, blir en viktig grensestein flyttet: Man har begynt å samle spor og bevis uten mistanke.
Veien mellom Apple og myndighetene er lang, men kan på sikt bli svært kort dersom overgangen til mer omfattende overvåkning går like umerkelig som i dag.
Vi godtar Apples, Facebooks og Googles vilkår fordi nytten av produktene er større enn kostnaden, og vi godtar myndighetenes krav fordi frykten for terror og kriminalitet er større enn verdien av frihet. Alt styres selvsagt av svært kortsiktig gevinst.
Til slutt har vi frivillig gitt avkall på grunnleggende og prinsipielle rettigheter i et demokrati, og da kan det fort vise seg at 2000-tallet faktisk blir som 1984.